This Year

Here comes wintertime
Like a long and dark night
Man, I feel so unprepared this time
No stored heat, just the smell of deceit and defeat
Rolled into one and then put on repeat
I really need to get a hold of myself
If I'm to get back on my feet

Cause this year I got my heart broken
My fears awoken
My beliefs shaken
And my dignity taken
But am I wrong to assume that the world is absurd
When religion comes first and knowledge comes third
And there's a fast river
That's a slow killer
And cause for bonuses at Phizer
But advice that she won't get her pills if we don't pay her bills
And it's a sad story but greed is our top skill

So far so good
Except for a vague feeling that I should not expect calls
Family dinners, long vacations or pictures on bedroom walls
These are things I really don't need at all
I just hope she's a

Heartbreaker
A soulshaker
And a lovemaker
Or a damn good faker
Cause I really don't care about these little things
That make a household work
Or make her things ring

And it's a long story with no glory
Just mistaken for an undertaking that doesn't need replicating
Oh, these are things I really don't need at all

I got my heart broken
My fears awoken
My beliefs shaken
And my dignity taken
But am I wrong to assume that the world is absurd
When religion comes first and knowledge comes third
And there's a fast river
That's a slow killer
And cause for bonuses at Phizer
But advice that she won't get her pills if we don't pay her bills
And it's a sad story but greed is our top skill

Thomas Dybdahl

Se Octi åpne en flaske på mindre enn to og et halvt minutt.

Hah. Det kan jeg og.

I'm leaving

-so where you gonna go?
-Not to Barcelona, but KRETA! Feel the sun glow!

Nå gleder jeg meg stort. Slappe av, kanskje bade litt, sole meg og spise god gresk mat. Det BLIR så bra, det.

Tre timer til avreise, and counting.

God påske!

Dette gleder jeg meg til:

På oppfordring fra Øystein, her kommer en liten liste over ting jeg gleder meg til:

-Våren.
Nå kan det argumenteres at våren allerede er her, men til det sier jeg bare at jeg gleder meg til den kommer enda mer. Og jeg gleder meg over at den kommer.

-Påskeferie på Kreta.
Våren på Kreta er herlig. Da er det grønt og fint og frodig over alt, sola er deilig og varmere enn her og feiende flott. Når jeg kommer til Kreta gleder jeg meg til
-Å bade
- Å sole meg
-Krydderlukt
-Deilige lunsjer og lange frokoster
-Å sitte på verandaen om kvelden
-Pizza på Giovanni's
-Påskeegg

- Sommeren.
Tenk, det er spådd en knallsommer.

- Neste utepils og alle utepilsene i sommer.

-Å grille.
Sommerkoteletter og pølser og mais og fisk og grønnsaker i folie og alt sammen med potetsalat til.

- Å drikke øl eller kaffe og kanskje spille spill eller bare skravle med venner eller være alene og lese en bok i parken.

-Å sitte på Evita på Grønland og drikke iskaffe og se på mennesker eller lese en bok eller et blad.

-Å spise middag på Ali Baba.

- Jordbær.

-Å kjenne at jeg er litt rød og varm i kinnene etter å ha sittet ute på kafè i sola i noen timer.

- Og akkurat nå gleder jeg meg til jeg er ferdig på jobb sånn at jeg kan gå ut i det fine været med solbrillene mine.

Jeg ser at det er mye inntak av væske i det jeg gleder meg til. Jeg liker å være ute og drikke, særlig øl eller kaffe. Det er en grunn til at det går mye penger om sommeren...
Jeg må innrømme at jeg fikk litt prestasjonsangst da jeg skulle skrive denne lista. Det er sikkert masse mer jeg gleder meg til, men så ble det liksom en liste over hva jeg gleder meg til når sommeren kommer. Men det er jo det jeg gleder meg mest til i hele verden. Vår og sommer.

Slipp fangene fri, det er VÅR!

På linje med Chuckie.

Bildet som ligger på denne artikkelen fra dagbladet.no er et av de skumleste bildene jeg har sett. Jeg får seriøst en fysisk reaksjon når jeg ser det. Jenta med rosa hårbøyle, sukkertøyhalsbånd og Hitler-hilsen setter innvollene mine i bevegelse.

Se også bildeserie på aftenposten.no for flere skremmende, om ikke fullt så jævlige, bilder.

Våååår tralala våååår tralala vååår tralala VÅR!

Det tok altså en ukes tid, så var (nesten) all snøen borte. Selv om det ikke har vært noen dager som egner seg til utepils siden kvinnedagen. så har jeg stor og god tro på at det ikke er lenge til vi kan sitte i sola og nyte denne deilige drikken hver dag om vi har lyst. Forhåpentligvis blir det vær til dette imorra, for da har min gode venn og kollega Ida og jeg planlagt å ta årets første utepils.

Årets første utepils er noe helt spesielt. De(n) er som reger forholdsvis kald(e) - og da mener jeg både på kroppen og i glasset - men man klager jo ikke av den grunn. For lykken er å sitte ute og drikke øl.

Jeg har forresten aldri påstått at jeg er vanskelig å glede.

GRATULERER MED DAGEN, JENTER!

VI SEES PÅ YOUNGSTORGET!

Svensken, dansken og nordmannen...

Jeg tror så godt som alle norske jenter har en svakhet for svenske gutter. I mange år var jeg intet unntak. Hvorfor det ble sånn vet jeg ikke, men for et par år siden skiftet jeg mening. Jeg bytta til dansker. Jeg synes dansk er det mest sexy språket i Skandinavia. Dansker er varme, avslappede og hyggelige mennesker.

På fredag var jeg på fest, og hva annet møtte jeg der, enn en interessant og kjekk fyr. Jeg husker ikke sist jeg møtte noen som hadde begge disse egenskapene. Virkelig. Jeg kan ikke huske det. Men det gjorde jeg altså her. På toppen av det hele - hald deg fast - han var dansk. Det ble mange ting på en gang. Kjekk, morsom, interessant, dansk og flørtende. Reklamen for Kinderegg sier at det er mulig å få tre ting på en gang. Det kan være, men tydeligvis går grensen der. For min kjekke, danske venn hadde selvsagt kjæreste. Men dog. Her har jeg møtt hauger av norske gutter, uten å finne noen interessante på lange tider. Så blir jeg sjarmert av den første dansken jeg snakker med. Det er ganske tydelig hva jeg må gjøre. København, here I come!

Dagen som ikke virket.

Det var en dag i slutten av februar en gang på 2000-tallet. Frøken Pjusk var på jobben, men ville ikke være der. Hun ville ikke være hjemme heller. Ikke ville hun være ute og leke i snøen og ikke ville hun drikke kaffe i sommersola på utekafè. Hun ville ikke lese bok og ikke se på tv, ikke høre på musikk og ikke surfe på nettet. Hun ville ikke møte mennesker og ikke snakke i telefonen. Hun ville ikke sove, men ville ikke være våken heller. Hun var ikke syk, men følte seg ikke frisk. Det eneste som pleide å hjelpe mot tungsinn var å gå, med musikk på øret. Gå og gå og gå og høre på musikk. Men det ville hun ikke. Uansett hva hun prøvde å friste tankene med så ville hun det ikke.

Men frøken Pjusk visste hva som var galt. Det var dagen som ikke virket.

Så barnslig er jeg at jeg syns det er stas.

Litt morsomt er det jo at Zoe, som skriver bloggen My boyfriend is a Twat, som forøvrig har blitt kåret til beste europeiske blogg 2005 og 2006, har nevnt meg i bloggen sin, og har til og med linket til meg (tror ikke den permalinken funka helt, men det er 9. februar hvertfall, hehe). Av den enkle grunn at jeg var den første personen hun kunne se som hadde vært innom etter hun nådde en million besøkende. Nå er vel de fleste som leser bloggen hennes engelskspråklige, men vi digger jo oss selv nok til å syns det er kult at en person du liker linker til deg i et innlegg. Og bloggen anbefales, den er veldig morsom!

Til den det måtte angå.

Jeg vil med dette uttrykke min misnøye med været. 13 minus, med vind som gir ca 25 følte kuldegrader, og en snø-yr-lignende nedbør som pisker i ansiktet når jeg går er rett og slett ikke min forestilling av moro. Anse dette som en formell klage. Jeg er fristet til å rope et høyt og rungende JA TIL GLOBAL OPPVARMING! Jeg gjør det ikke, men det frister.

The times are a-changing.

Jeg var på min første fotballkamp da jeg var ganske liten, mens Vålerenga ennå hadde hjemmebane på Bislet og fly fremdeles landet på Fornebu. Jeg tilbragte hele kampen med hodet bakoverlent ivrig opptatt med å telle fly. Ikke så interessert i det som foregikk på banen med andre ord. Laget har det aldri vært noen tvil om, som seksåring begynte jeg å grine fordi en venn av farfar sa at Vålerenga var dritt, men akkurat selve sporten engasjerte meg ikke spesielt. Etter å ha vært passivt medlem i Klanen i mange år oppdaget jeg for et par år siden gleden ved å gå på kamp. Jeg kjøpte mitt første sesongkort ifjor og fikk med meg alle hjemmekampene så nær som to hvor jeg var utenlands. Nytt kort er selvfølgelig i boks, og i dag gjorde jeg en stor oppdagelse: Jeg gleder meg til fotballsesongen begynner. Huh. Tenk det.

Den er jaggu ikke over enda.

Det var da som søren hvor lang denne dagen skulle være da.

Thank you, Dagbladet

I dag presenterer dagbladet.no en artikkel som forteller deg om hvordan du skal overleve Valentinerdagen som singel. Når jeg som singel sier at jeg synes denne dagen er noe teit, kommersielt, importert tull og at jeg ikke ser poenget med å adoptere utenlandske skikker som ikke har noen tradisjon her i landet, så blir jeg vel automatisk stemplet som kjip og bitter. Men jeg mener det likevel. Jeg trenger ikke å demonstrere med å ha det ekstra hyggelig med ei venninne, spise en bøtte med sjokoladeis eller sende blomster til meg selv. For meg er det en helt vanlig dag og jeg har tenkt å tilbringe den på sofaen med en helt normal dose TV og en bok. Akkurat som jeg ville gjort om datoen i dag var 15. februar eller 14 januar. Jeg vil allikevel rette en takk til dagbladet.no for at de publiserte denne artikkelen. Den fikk meg virkelig til å innse at jeg ikke bryr meg om denne dagen. Jeg følte ikke for å følge noen av rådene og fikk bevist for meg selv at jeg verken er kjip, bitter eller desperat (selv om jeg ikke hadde hatt noe imot en kjæreste snart). Men jeg forbeholder meg fremdeles retten til å synes valentinsdagfeiring i Norge er noe tull.

Men jeg har jo blitt påvirka og skrevet et helt blogginnlegg om det. Jeg vet.

I don't like mondays.

Virkelig. Mandag er ikke min favorittdag her i verden. Jeg skulle gjerne hatt en dag til etter søndag og kommet meg igjen etter helga. Lørdagen var rolig og om ikke helt hvis så i hvert fall bare såvidt lysegrå, men det ble seint uansett. Den dagen kom nemlig særdeles seint igang. Etter fredagens eskapader på Garage var formen noe redusert må jeg innrømme. Men det var veldig gøy! Alle dere som ikke var der gikk glipp av noe. For tenk. Konserten var jo knæll og festen var knæll. Men folk som spanderer øl etter at jeg egentlig har innsett at det holder, de har jeg ikke så mye til overs for. Iallfall ikke dagen etterpå.

Thank God It's Friday!

Og denne helga blir det partai all weekend long. Idag er det konsert på Garage. Sjekk ut Sassy Kraimspris myspace eller titt innom henne på Urørt og ta deg så en tur på konsert. I tillegg til Sassy spiller også bandene Looker og Esther fra hhv. USA og Sverige. Sassy spiller først og går på scenen halv ti så kom i tide!

Tevanga kommer. Kommer du?

En helg with a twist.

I'll try anything once. Nå har jeg prøvd Kamikaze, og da slipper jeg det flere ganger. Ikke bare Kamikaze, men VIP-loungen på Kamikaze. Jeezez. Jenter med mer sminke enn klær og mer pupper enn kropp ellers. And the guys who like it. Steike. Ikke min greie, men det var jo moro å ha prøvd det. 68 kroner for en flaskeøl, kø foran speilet på doen og hylende jenter som prater om hvor mye champagne de har sølt over fingrene sine. Da de begynte å spille techno gikk vi. På homsebar. Så har jeg prøvd det og. Frustrerende å være på et sted med så mange pene menn (det var visst ladies night på et annet homsested så det var omtrent bare menn der) i ett rom og så er de så uoppnåelige. Men jeg følte meg mer komfortabel der enn med glamourmodellene på Kamikaze. Men at det var moro å ha opplevd begge steder, det er det ingen tvil om.

Vinter og sne og sol ute, sol inne?

Det er ikke sol ute idag altså, det er ikke det. Men det har vært ganske fint vær de siste dagene, og det er ikke så ille nå heller. Men jeg sitter inne på kontoret, uten mulighet til å gå ut uten å gjøre et prosjekt av det, og her kommer jeg til å bli værende nesten til dagen er over. Det er så trist at de dagene jeg gjerne skulle vært ute og nytt dagen så er jeg stuck på jobben. Innen jeg kommer til det punktet i rutinene hvor jeg kan ta meg en luftetur så er det allerede mørkt. Og de dagene jeg har fri, i helga altså, så er jeg så desperat etter søvn at jeg sover bort hele dagen. Hvis ikke så er det dårlig vær. You bet.

Wow.

Jeg er så glad for at dagbladet.no kunne fortelle meg om denne saken. It blows me AWAY!

Sunday, sunday. So good to me.

Jeg er ikke lenger syk (bare en liten opplysning til alle dere som var bekymret for min helsetilstand. :oD) så imorgen kan jeg atter troppe opp på jobb grytidlig om morgenen. Hurra hurra. Men i mellomtiden koser jeg meg inne med ullpledd og iPod-oppdatering. Og bok ikke minst. Men, det som bekymrer meg er at jeg etter noen flyttinger de siste årene mangler oversikt over CD'ene mine. Noen vet jeg at jeg har, men aner ikke hvor. Jeg vet i alle fall at jeg har hatt dem, men om de fremdeles er med meg er heller uvisst. I tillegg har jeg plutselig oppdaget et par jeg ikke visste at jeg hadde. -Næmmen, HAR jeg den? Hvor har den gjemt seg da? Har jeg noen gang hørt på den? Nei, det har jeg ikke. Flaks at jeg ikke kjøpte den sist jeg var på Platekompaniet og sikla, da. Jøsses.

Jeg har også begynt på en ny bok denne helga. Vindens skygge av Carlos Ruiz Zafón. I like. Og nå hører jeg at den roper på meg igjen, så det er bare å rigge seg til med pleddet. Jeg skal jaggu kose meg med et glass Solo også.

Ikke helt i 100.

Jeg er ikke helt i form om dagen. I dag vurderte jeg å bli hjemme fra jobben, men så virka det litt pysete, så jeg drøya avgangen en halvtime isteden. Noen som da førte til at jeg må være her en ekstra halvtime hvis jeg skal fylle dagen. Og nå som jeg har kommet og holdt ut så lenge så kan jeg jo like gjerne holde ut til slutten av dagen. Men jeg skulle aller helst vært hjemme i senga mi. Og det kan det hende at de jeg deler kontor med hadde syntes var like greit også. Jeg begynner å fryse med en gang varmen kommer ned på et normalt nivå og gjør ikke mer enn jeg strengt tatt må.
Men ikke så lenge igjen nå, så lokker sofaen. Jeg gleder meg.

Mowgline?

Hvis dette her er sant så kan jeg i hvert fall garantere at det blir film.. Jungelboken 2 - basert på en sann historie. Shit. Det er ganske utrolig.

Herregud. Nå er det på'n igjen. Stor spenning hver onsdag foran tv'n. Skuffelsen etter at timen er over og det er en hel UKE til neste gang. LOST er tilbake. Hikst.

Futurama.

JA! God idè! Så, når klimaforandringene er blitt så kritiske at vi ikke kan leve her på normalt vis, så kan vi bare legge en kuppel over hele verden og leve som de gjør i framtidsfilmene fra Mars. Så slipper vi å sette vår fot utendørs noen sinne.

Kasper-katt

Jeg har en mormor som begynner å bli gammel. Og slik er det med gamle mormorer, at noen ganger blir de syke. Og når gamle mormorer blir syke så må de noen ganger på sykehus. Når gamle mormorer er på sykehuset lenge eller mange ganger over kort tid og man ikke vet hvor lenge de blir denne gangen, så må noen passe på kattepusen. Kattepusen kan være alene hjemme en ukes tid, men ikke mer. Så nå har vi blitt kattepassere. Kasper-kattepassere. Bare han kommer ut fra badet snart så går det nok bra.

Jeg har ingenting å komme med. Jeg vil bare vandre formålsløst omkring med musikk på øret.

No more champagne...

Ja, så skriver vi 2007, folkens. Nyttårsfeiringa er over og går inn i historien som en vanlig kveld med litt ekstra god mat og pene klær, men ellers ikke så spesiell. "Det året det regna" kan også bli ny betegnelse på nyttårsften 2006/2007. Eller kanskje det blir så vanlig at vi ler av det om noen år og sier "husker du hvor uvanlig det var at det regna på nyttårsaften?" Ikke vet jeg. Like lite som jeg vet hva som vil skje i året som kommer. Jeg håper at jeg får noen store ting på plass. Leilighet hadde vært fint. Eller jobb. Jeg må jo ha jobb for å få leilighet. Fast jobb. Det er vel det jeg ønsker meg mest av 2007. Jobb og leilighet. Og hvis den som sitter og bestemmer alt dette kan slenge inn en mann til meg også, så hadde det unektelig vært litt hyggelig.

Jeg er stor fan av nyttårsaften, og jeg liker tanken på at et nytt år akkurat har begynt. Det ligger en optimisme i det å være på begynnelsen, man kan slette gammelt grum sog begynne helt på nytt igjen. Selvsagt kan man det ellers også, men det er liksom enklere, da, når året ligger blankt og ubrukt foran deg. Så går det noen uker, året er ikke like nytt lenger og det er ikke lenger nytt og spennende å tenke på alt som ligger foran det og hva det nye året vil bringe. Det er blitt for gammelt og ikke så lovende.

Jeg ønsker meg store ting av 2007. Dette er året alt må skje. Alt skal skje. Men, jeg gleder meg til de små tingene også. Is på Aker Brygge til sommeren, utepils på Grønland når den første vårsola titter fram, sjerneklar himmel og vinterfrost (det må jo komme) og kanskje en snøball eller to. Det må jo bli vinter. Jeg håoer bare ikke den kommer i mars. Og så håper jeg på en liten flørt. Jeg trenger litt spenning snart.