I dag presenterer dagbladet.no en artikkel som forteller deg om hvordan du skal overleve Valentinerdagen som singel. Når jeg som singel sier at jeg synes denne dagen er noe teit, kommersielt, importert tull og at jeg ikke ser poenget med å adoptere utenlandske skikker som ikke har noen tradisjon her i landet, så blir jeg vel automatisk stemplet som kjip og bitter. Men jeg mener det likevel. Jeg trenger ikke å demonstrere med å ha det ekstra hyggelig med ei venninne, spise en bøtte med sjokoladeis eller sende blomster til meg selv. For meg er det en helt vanlig dag og jeg har tenkt å tilbringe den på sofaen med en helt normal dose TV og en bok. Akkurat som jeg ville gjort om datoen i dag var 15. februar eller 14 januar. Jeg vil allikevel rette en takk til dagbladet.no for at de publiserte denne artikkelen. Den fikk meg virkelig til å innse at jeg ikke bryr meg om denne dagen. Jeg følte ikke for å følge noen av rådene og fikk bevist for meg selv at jeg verken er kjip, bitter eller desperat (selv om jeg ikke hadde hatt noe imot en kjæreste snart). Men jeg forbeholder meg fremdeles retten til å synes valentinsdagfeiring i Norge er noe tull.
Men jeg har jo blitt påvirka og skrevet et helt blogginnlegg om det. Jeg vet.
1 kommentar:
Jeg velger å ta dette innlegget høyst personlig. Takk skal du ha, på mine vegne.
Vi må jo i bunn og grunn være ganske håpløse, som bare feirer kjærlighet en eneste dag i året.
Fytti!
Legg inn en kommentar