Jeg er ikke tilbake i vater. Jeg lurer på hvor lang tid det vil gå før jeg er det. Jeg tipper en uke, kanskje to. Jeg streber etter min vatertilstand.
Det begynner å bli kaldt ute. Jeg frøys da jeg var ute ista. Der er noe å føye til på lista over ting jeg hater. Jeg hater: Å fryse. Men et lyspunkt er at jeg reiser om ikke lenge! 21. Oktober reiser jeg atter en gang til mitt elskede Kreta. En uke i varmere strøk. Selv om det begynner å bli høst der nede også, men det er så absolutt bedre enn her.
Forresten så håper jeg virkelig at blodbanken ringer snart. Lenge siden jeg meldte meg, og de har enda ikke gitt meg time til prøvetaking som de kaller det. Begynner å bli litt smått irritert.
Nå bare babler jeg. Vater! Nå!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar