onsdag, desember 01, 2010

Tevanga vs Vinter - Del 1.

Gradestokken viste minus. Mange minus. Alt for mange minus. Jeg sto i stua mi og så ut av vinduet. Kulda hadde manifestert seg og lagt seg som et teppe over hele landet. Et isnende, hvitt teppe som dekket hver kvadratcentimeter av min verden. Kong Vinter hadde overfalt oss, og han var ikke noe hyggelig syn. Jeg forberedte meg mentalt. Det var på tide å gå ut av leiligheten. Det var på tide å stirre ham i hvitøyet.

I år var jeg, i motsetning til foregående år, forberedt. Tidlig i høst hadde jeg gått til innkjøp av en dunjakke. En Bergans unisex dunjakke som varmet og beskyttet både baken og indre organer. Jeg gikk mot kommoden i entreen og åpnet den. Der fant jeg frem et par ullvotter. De var kjøpt på et russisk marked min mor og jeg fant i et bortgjemt strøk i Tallinn for noen år tilbake. Hjemmestrikket, uten tvil. Jeg tok på meg skoene, varme og vanntette, så høye at de holdt bena varme til midt på leggen. Jeg stakk armene inn i jakka, puttet tomlene inn i snøbeskyttelsen, trakk en av mine 50 luer godt nedover ørene, puttet vottene godt under jakkeermet, gikk ut i oppgangen og låste døra.

Kulda gikk til angrep med en gang jeg kom ut av oppgangen. Den rev og slet i meg, bet meg i kinnene og gjorde sitt beste for å komme inntil eventuelle ubeskyttede deler av kroppen min. Dunjakka smøg seg rundt meg, var et varmt og deilig beskyttende, ugjennomtrengelig lag mellom meg og den ubarmhjertige Kong Vinter. Den var som en dyne, en trygg og god dyne som holdt meg unna alle farer som måtte lure i vinterværet.

Jeg forsikret meg om at glidelåsen var trukket helt opp i halsen. Så begynte jeg å gå.