Ærlig talt.

Høsten og vinteren er over oss med full styrke. Jeg teller ned til sommeren så mye allerede at det gjør vondt. Selvsagt er det mange fine ting med vinteren også, jeg synes det er deilig når det er deilig vinterkaldt ute, snø og fine vinterstjerner. Men. Det er et stort men. Jeg fryser hele tiden. Seriøst. Igår lå jeg på sofaen på rommet mitt med varmeovn på og ullteppe over meg. Tjukt og varmt ullteppe. Jeg frøys. Jeg ble ikke varm før jeg fikk en sommerdyne utenpå ullteppet igjen. Og da jeg ble varm nok så sovna jeg selvsagt. Enda jeg virkelig hadde sovet mer enn nok den natta. Så, da jeg våkna, var jeg selvsagt sulten og måtte ta meg et knekkebrød. Satt på spissen er dette det eneste jeg gjør i mørketida; fryse, sove og spise. Ærlig talt. Det er for drøyt.