Norway's grand prize

Jeg har jo tidligere i denne bloggen nevnt nordmenns glede over å bli omtalt i store, utenlandske aviser. Vi omfavner alle som vil fortelle om oss, enten de slenger dritt eller roser oss. Aller mest stas er det allikevel selvsagt når vi blir omtalt i rosende ordelag. Som 100% Osloborger blir jeg også varm om hjertet når det dukker opp en artikkel som ikke bare handler om de narkomane i Karl Johan elller de høye prisene i byen min. Med dette i hu leste jeg begeistret Oslo-artikkelen i LA Times, som til og med omtaler oss som en "Cosmopolitan city". Mihihihi! Selv om forfatteren har misforstått hvem Sinnataggen er (se bilder).

Your life is paused. Please press "PLAY" to continue.

Eli.

Min favorittperson i denne verden er utvilsomt ikke Eli Hagen. Mitt fremste julegaveønske i år er utvilsomt ikke boka til Eli Hagen. Jeg har ikke engasjert meg så mye i dette bok-styret, men litt får man jo med seg. Og, selv om det ikke er med lett hjerte, jeg må innrømme at hun har kommet med et par bra uttalelser. Obs! Sterke bilder.
-Bondevik er mer opptatt av seg selv enn landet.

TomKat.

Jeg leser på dagbladet.no at Katie Holmes og Tom Cruise festet før bryllupet. Mye kan sies om Tom Cruise, jeg skal ikke gå inn på det, men Katie har i alle fall oppfylt mange jenters drøm. Og som om ikke det var nok å få barn og gifte seg med selveste Tom, så omtales de, som så mange andre om dagen, i mediene som èn person. Eller skal vi si et fenomen. Fenomenet TomKat. Uniname kalles dette, når to menneskers navn settes sammen til ett. Det er fristende å kritisere, å si at dette er det teiteste jeg vet, at jeg blir kvalm av disse navneordspillene eller hva vi skal kalle det, men det kan jeg ikke. Jeg synes ærlig talt det er litt kult. Og er det ikke sånn at, når to store stjerner, mektige, rike og vakre, hooker opp, så blir paret et fenomen? Det begynte vel med Benifer, som en litt atal spøk på bakgrunn av at de alltid var sammen og var SÅ lykkelige. Men, i hvert fall som jeg ser det, så er ikke resten av uninavnene basert på dette. De har vel kanskje fremdeles sammenheng med at parene stort sett blir observert sammen og ikke hver for seg, men det er da forholdsvis normalt når man er et par.

De tre mest kjente uninavnene om dagen er vel Brangelina (Brad Pitt og Angelina Jolie for de uinnvidde), Benifer (Ben Affleck og Jennifer Lopez, forøvrig ikke et par lenger) og det kuleste av de kule, TomKat. Jeg mener, kom igjen. Du kan si hva du vil om uninavn, men ikke kom og si at ikke TomKat er et fantastisk eksemplar av arten. Har du med Cruises Top Gun i tankene blir det bare enda kulere. Et kjapt google-søk avslørte også at Katie Holmes før Tom Cruise datet Nipsey Russel, noe som gjorde uninavnet deres til KatNip. Om det er sant vet jeg ikke, men jeg synes det er hysterisk morsomt. Det ligger uante muligheter her folkens.

I tillegg til de mest kjente og kjære uninavnene så har vi visstnok også et par på Vince Vaughn og Jennifer Aniston. Og det skulle jo bare mangle. Litt urettferdig om Brad skulle gått rett inn i et famøst uninavn, og så endte Jennifer opp med to separate? Både Vaughniston og Vincifer er varianter, men jeg stemmer for Vincifer. Alle de andre som har slått an er laget av fornavn. For å understreke dette kan jeg jo også trekke fram Nicole Kidman og Keith Urban. Visstnok har noen forsøkt å presentere disse to som Kurban. Noen som har hørt det? Trodde ikke det nei. Prøv Nickeith, jeg er sikker på at det ville slått an mye bedre.

Dette fenomenet er også tilstedeværende i min nærmeste vennekrets. Jeg vil understreke at det begynte der før det tok helt av i mediene. Mine venner Marianders er ingen kopi av verken Brangelina eller Benifer, bare et helt vanlig uninavn-par. Om muligheten byr seg så håper jeg selv å bli en del av et sånt engang.

Men det kuleste av de kule er fremdeles TomKat. Ingen banker TomKat.

Ærlig talt.

Høsten og vinteren er over oss med full styrke. Jeg teller ned til sommeren så mye allerede at det gjør vondt. Selvsagt er det mange fine ting med vinteren også, jeg synes det er deilig når det er deilig vinterkaldt ute, snø og fine vinterstjerner. Men. Det er et stort men. Jeg fryser hele tiden. Seriøst. Igår lå jeg på sofaen på rommet mitt med varmeovn på og ullteppe over meg. Tjukt og varmt ullteppe. Jeg frøys. Jeg ble ikke varm før jeg fikk en sommerdyne utenpå ullteppet igjen. Og da jeg ble varm nok så sovna jeg selvsagt. Enda jeg virkelig hadde sovet mer enn nok den natta. Så, da jeg våkna, var jeg selvsagt sulten og måtte ta meg et knekkebrød. Satt på spissen er dette det eneste jeg gjør i mørketida; fryse, sove og spise. Ærlig talt. Det er for drøyt.

En hyllest til Are Kalvø.

Jeg liker Are Kalvø. Jeg synes Are Kalvø er heit. Rett og slett heit. Han har en fantastisk dialekt og stemme. Pluss at han er morsom og skarp. Jeg fortalte ei venninne at jeg synes Are Kalvø er heit. Hun begynte å le. Selv om hun var enig i at han er litt av en kjekkas så hadde hun ikke hørt noen omtale han som heit. Når jeg tenker meg om så har ikke jeg det heller. Det var ikke en nøye gjennomtenkt uttalelse, mer spontan. Men da den først hadde sluppet ut av munnen min skjønte jeg at det var riktig. Jeg synes Are Kalvø er heit. Nemlig.