torsdag, november 03, 2011

Èn for alle, alle for èn.

Denne saken fra VG gjør meg rørt og harmdirrende sint. Aller først: Heia Louiza!
«Det er vanskelig, men la skammen ligge. Det er ikke din skyld.»

For det andre, med tanke på «Bra menn for bra damer/ Nå er det nok!»- initiativet: Flott gjort og godt sagt, men en slik kronikk burde være unødvendig. SELVFØLGELIG skal menn i Norge være med på å ta ansvar! Dette er ikke en kamp mellom kvinnene her i landet og overgriperne, det er en kamp mellom oss som samfunn og overgriperne.

Jeg håper, og velger å tro, at de aller fleste menn forstår at hver voldtekt er et ødelagt liv og mange flere berørte. Hver kvinne er noens venninne, kjæreste, søster, datter. Det nytter ikke å sette seg tilbake og skylde på politikk, eller politi. Ja, konkrete tiltak må på plass, men som samfunnsborgere kan vi ikke overlate all jobben til andre. Vi må dra lasset sammen, åpent vise våre holdninger og vår avsky, det gjelder oss alle. Det holder ikke lenger at menn sitter stille og lar være å voldta. Dèt er en selvfølge.

Dette er ikke kvinnekamp. Det er ikke likestilling eller 8. mars. Dette er våre liv, vår by og vårt land. Det lille sted, en håndfull fred slengt ut blant vidder og fjord, dere husker det?

Mens natten/ står blek og tyst.

Copyright Tevanga 2011

1 kommentar:

Malin sa...

Fint innlegg Marita