Annerledeslandet

Jaja, så får vi kritikk både fra svenskene og britene. De synes vi er sære og rare, skjønner ikke konseptet med matpakke og mener vi er kjipe, sure og kalde. Men liker vi det ikke egentlig litt? Liker vi ikke egentlig at Europa ser på oss som annerledeslandet? Blir vi ikke nesten litt stolte når utenlandske aviser skriver om oss, selv om de skriver at vi er rare? Vi liker jo å være litt rare, gjør vi ikke? Vi lager reportasjer om hvordan Oslo er blitt Europas tiggerhovedstad og hvordan turistene reagerer når de går ned Karl Johan. Når fergene streiker er fokuset rettet mot turistene som skulle ta Hurtigruta. Disse stakkarne som hadde spart et helt liv for å oppfylle drømmen og besøke Norge. Annerledeslandet. De hadde spart et helt liv for å besøke Norge. For å komme hit. Hurra. De vet at Norge ikke er hovedstaden i Sverige, de vet at vi har isbjørn i gatene og at hele Norge er mørklagt om vinteren og har midnattsol hele sommeren. De kommer allikevel. Turistene. Selv om svenske Terri Herrera Eriksson skriver i Aftonbladet at Norge er Bizarro-world. Så vidt jeg har forstått er ikke Norge svenskenes fremste ferieland uansett. Dessuten er vi Annerledeslandet, og stolte av det.