Annerledeslandet

Jaja, så får vi kritikk både fra svenskene og britene. De synes vi er sære og rare, skjønner ikke konseptet med matpakke og mener vi er kjipe, sure og kalde. Men liker vi det ikke egentlig litt? Liker vi ikke egentlig at Europa ser på oss som annerledeslandet? Blir vi ikke nesten litt stolte når utenlandske aviser skriver om oss, selv om de skriver at vi er rare? Vi liker jo å være litt rare, gjør vi ikke? Vi lager reportasjer om hvordan Oslo er blitt Europas tiggerhovedstad og hvordan turistene reagerer når de går ned Karl Johan. Når fergene streiker er fokuset rettet mot turistene som skulle ta Hurtigruta. Disse stakkarne som hadde spart et helt liv for å oppfylle drømmen og besøke Norge. Annerledeslandet. De hadde spart et helt liv for å besøke Norge. For å komme hit. Hurra. De vet at Norge ikke er hovedstaden i Sverige, de vet at vi har isbjørn i gatene og at hele Norge er mørklagt om vinteren og har midnattsol hele sommeren. De kommer allikevel. Turistene. Selv om svenske Terri Herrera Eriksson skriver i Aftonbladet at Norge er Bizarro-world. Så vidt jeg har forstått er ikke Norge svenskenes fremste ferieland uansett. Dessuten er vi Annerledeslandet, og stolte av det.

Eldre enn noen sinne

Mitt år som 23-åring er over. Akkurat når jeg hadde vent meg til det. Vennene mine begynner å få barn, leilighet og bil. Heldigvis ikke alle. Flaks for meg. Da bestemor var på min alder hadde hun to barn. Mormor hadde vært gift i ett år. Heldigvis har tidene forandra seg.

Homostorker

Nå er det ikke det faktum at de er like gode til å oppdra barna sine som streite fugler er, som overrasker meg. Jeg visste rett og slett ikke at homofili er vanlig blant fugler. Tenker det er en prest eller to der ute som plutselig ser annerledes på folk som kaller seg dyrepsykologer.
Homostorker fikk unger.

Ellediller eller krokofanter.

Ikke akkurat grevling i taket.

Dumdidum

Nå har jeg lyst til å være ferdig med dette gitt. Men det er rart med det, det gjør seg ikke av seg selv.
I dag var vi Hilde og jeg på Grønland Bazaar og hørte på han som har regissert Izzat. Han snakka om forskjellen mellom manus og ferdig film, og hvordan han lagde filmen og sånt. Det var veldig moro å høre på, ble nesten litt gira på film selv. Men jeg tror jeg skal rømme landet og skrive bok.

Jeg er min egen herre

Jeg er min egen herre. Men jeg er ikke så god til det. Altså til denne selvdisiplin-greia. Selvstudier og oppgaveskriving og greier. Jeg liker det ikke. Jeg klager mye over det. Det gjør jeg. Jeg er min egen herre.