Vi ønsker deg et nytt år.

Jah, så var snart 2010 over. Jeg håper alle mine venner og bekjente (og alle andre eventuelle lesere) får en fin nyttårsfeiring, og et riktig godt nytt år. Selv elsker jeg nyttårsaften, selv om jeg er enig med dem som sier det er en oppskrytt kveld som aldri blir så bra som man planlegger og forventer. Det jeg elsker er selve øyebikket klokka tolv, da det gamle året går over i det nye og et splitter nytt år står foran deg, til fri avbenyttelse, fullt av muligheter og lovnader. Da man takker venner og familie for det gamle og ønsker godt nyttår til alle man treffer på. Hvor herlig er det ikke å juble inn det nye året med raketter, smil, glede og kanskje en skvett musserende?

I år, som flere år før, feirer jeg inngangen til det nye året i varmere omgivelser. Fyrverkeriet her er ikke like spektakulært, festene ikke like ville, men stemningen er god og skadefaren mindre. Jeg elsker fyrverkeri, men som den engstelige sjelen jeg er har jeg alltid vært litt redd. Det er imidlertid bare én gang det har gått galt, og da sklei jeg på isen to minutter på tolv, og brakk ankelen (etter to øl - helt sant!), noe som resulterte i fem dager på sykehus og fem ukers sykemelding. Jeg kunne fortalt hele historien (og det gjør jeg stadig vekk til dem som vil høre, og noen som egentlig ikke vil), men jeg skal ikke det nå. Noe jeg imidlertid vil fortelle, er dette; da jeg som første pasient på legevakta 2009, stoppet i taxien utenfor, spilte de denne sangen på radioen (ABBA selvsagt):

No more champagne

And the fireworks are through

Here we are, me and you

Feeling lost and feeling blue

It's the end of the party

And the morning seems so grey

So unlike yesterday

Now's the time for us to say...

Happy new year

Happy new year

May we all have a vision now and then

Of a world where every neighbour is a friend

Happy new year

Happy new year

May we all have our hopes, our will to try

If we don't we might as well lay down and die

You and I

Sometimes I see

How the brave new world arrives

And I see how it thrives

In the ashes of our lives

Oh yes, man is a fool

And he thinks he'll be okay

Dragging on (hoo-hoo), feet of clay (hoo-hoo)

Never knowing he's astray

Keeps on going anyway

Happy new year

Happy new year

May we all have a vision now and then

Of a world where every neighbour is a friend

Happy new year

Happy new year

May we all have our hopes, our will to try

If we don't we might as well lay down and die

You...

And I.

Seems to me now

That the dreams we had before

Are all dead, nothing more

Than confetti on the floor

It's the end of a decade

In another ten years time

Who can say (hoo-hoo) what we'll find (hoo-hoo)

What lies waiting down the line

In the end of eighty-nine

Happy new year

Happy new year

May we all have a vision now and then

Of a world where every neighbour is a friend

Happy new year

Happy new year

May we all have our hopes, our will to try

If we don't we might as well lay down and die

You...

And I

Godt nyttår alle sammen, måtte dere holde alle bein intakte og lykken følge dere gjennom hele 2011! Dette blir et godt år!

Juleønsker.

Santa Baby,

Just slip a sable under the tree
For me
Been an awful good girl
Santa Baby,
So hurry down the chimney tonight

Santa baby,
A 54 convertible too
Light blue
I'll wait up for you, dear
Santa baby,
So hurry down the chimney tonight

Think of all the fun I've missed
Think of all the Fella's that I haven't kissed
Next year I could be just as good
If you'll check out my Christmas list

Santa Baby,
I want a yact and really that's not
A lot
Been an angel all year
Santa Baby,
So hurry down the chimney tonight

Santa Honey,
one little thing i really need
The deed
To a platinum mine
Santa Baby,
So hurry down the chimney tonight
Santa cutie,
Fill my stocking with a duplex
And checks
Sign your 'x' on the line
Santa cutie,
and hurry down the chimney tonight

Come and trim my Christmas tree
With some decorations bought at Tiffany's
I really do believe in you
Let´s see if you believe in me
Santa Baby,
Forgot to mention one little thing
A ring
I don't mean on the phone

Santa Baby,
So hurry down the chimney tonight
Hurry down the chimney tonight
Hurry...tonight

Kort beskjed.

Aiiii, nå begynner jeg å glede meg til jul! Skikkelig klar for ferie og julekos nå!

Ending on a high note part II

Så, på tirsdag var jeg altså på konsert med a-ha i Spektrum. Den var fan-fucking-tastic. Lyden var så som så, men who cares? Det var a-ha for pokker, siste sjanse EVER til å se dem (med mindre, selvsagt, de bestemmer seg for å komme tilbake. Igjen.).

Pappa spanderte både t-skjorte og program, og i programmet var det en oversikt over turneer de har vært på og album de har kommet med. Der lærte jeg at det faktisk er omtrent akkurat 20 år siden min første konsert, a-ha i Spektrum 14. januar 1991. Hvilket betyr at jeg var yngre enn jeg trodde, bare åtte var jeg da jeg tråkket mine barnesko i hovedstadens storstue for første gang. Og ikke nok med det, den konserten var den første som noensinne var i Spektrum. Huh. Så gikk det ca ti år før jeg var på konsert med a-ha igjen, Valhall i mars 2000. Og nå, altså, Spektrum igjen, desember 2010. Hva skal jeg finne på i 2020?!

Crying in The Rain. Min inngangsport til a-ha, og den første sangen jeg kunne på engelsk. Jeg må innrømme at jeg nesten felte en tåre da de spilte den nå. Ab fab, som de sier. Jeg elsker den like mye fremdeles, 20 år etter.

Cry wolf, OOooh! I 1991 kunne jeg den ikke spesielt godt (jeg hadde stort sett bare hørt på East of the sun, west of the moon-albumet. Igjen og igjen. Og igjen.), men et av mine sterkeste minner fra den konserten er at jeg inderlig skulle ønske jeg hadde hørt den flere ganger. Og nå har jeg hørt den. Mange ganger. Så nå, da den kom, var jeg forberedt. Og fan. Ooooh!

Akk, jeg kunne skrevet side opp og side ned. Fabulous.

Tevanga vs Vinter - Del 1.

Gradestokken viste minus. Mange minus. Alt for mange minus. Jeg sto i stua mi og så ut av vinduet. Kulda hadde manifestert seg og lagt seg som et teppe over hele landet. Et isnende, hvitt teppe som dekket hver kvadratcentimeter av min verden. Kong Vinter hadde overfalt oss, og han var ikke noe hyggelig syn. Jeg forberedte meg mentalt. Det var på tide å gå ut av leiligheten. Det var på tide å stirre ham i hvitøyet.

I år var jeg, i motsetning til foregående år, forberedt. Tidlig i høst hadde jeg gått til innkjøp av en dunjakke. En Bergans unisex dunjakke som varmet og beskyttet både baken og indre organer. Jeg gikk mot kommoden i entreen og åpnet den. Der fant jeg frem et par ullvotter. De var kjøpt på et russisk marked min mor og jeg fant i et bortgjemt strøk i Tallinn for noen år tilbake. Hjemmestrikket, uten tvil. Jeg tok på meg skoene, varme og vanntette, så høye at de holdt bena varme til midt på leggen. Jeg stakk armene inn i jakka, puttet tomlene inn i snøbeskyttelsen, trakk en av mine 50 luer godt nedover ørene, puttet vottene godt under jakkeermet, gikk ut i oppgangen og låste døra.

Kulda gikk til angrep med en gang jeg kom ut av oppgangen. Den rev og slet i meg, bet meg i kinnene og gjorde sitt beste for å komme inntil eventuelle ubeskyttede deler av kroppen min. Dunjakka smøg seg rundt meg, var et varmt og deilig beskyttende, ugjennomtrengelig lag mellom meg og den ubarmhjertige Kong Vinter. Den var som en dyne, en trygg og god dyne som holdt meg unna alle farer som måtte lure i vinterværet.

Jeg forsikret meg om at glidelåsen var trukket helt opp i halsen. Så begynte jeg å gå.